”Sogaen om Gunnlaug Ormstunge” VS. ”8 mile”

I denne teksten skal jeg prøve å parallellisere ”Sogaen om Gunnlaug Ormstunge” som ble skrevet på 1200- tallet og filmen ”8 mile” fra 2002.

I ”Sogaen om Gunnlaug Ormstunge” er hovedpersonen Gunnlaug Ormstunge som bor  på Borg i Borgarfjorden på Island. I ”8 mile” må vi reise til en annen verdensdel, nemlig Amerika for å møte hovedpersonen Jimmy Smith Jr. eller som han kalles i mesteparten av filmen B Rabbit, som er bosatt i en husvogn i Detroit, Michigan.

Diktning i ”Sogaen om Gunnlaug Ormstunge” og Rappingen i ”8 Life”  var det første fellestrekket jeg så mellom disse to.  I  ”Sogaen om Gunnlaug Ormstunge” reiser Gunnlaug rundt i verden, han besøker konger og fremfører dikt eller som det på den tiden ble kalt ”skaldekvad”, som han får belønning for i form av gaver. Dikterkunsten var på den tiden høyaktet, fremførerne ble sett på som store artister og det var et middel som kunne enten gi deg ære eller ærekrenking. Et eksempel på det er at når Gunnlaug og Ravn fremfører dikt for kongen i Sverige, gjennom diktningen fornærmer de hverandre. Det samme skjer i Detroit, på byens hip hop scene blir rapping brukt som et middel for å fornærme motparten og selv skaffe seg heder og ære.  Samtidig får man også et inntrykk av, gjennom sagaen og filmen hvor viktig slekta og gjengen er. Gruppering var noe som preget både samfunnet som Gunnlaug levde i og samfunnet Jimmy levde i.  I sagaen går hat og konflikter eller  ære og respekt gjennom flere generasjoner. For eksempel: hadde forfedrene dine vært i konflikt med en annen slekt, ville denne konflikten også bli overført til din generasjon. I Detroit  ser man hvordan ”de fattige”, gjengen til Jimmy er i konflikt med en annen rivaliserende gruppe som består av de ”ikke så fattige”, som har skaffet seg ære etter å ha vunnet flere ”rappe kamper”.  I ”8 Mile” får man også et inntrykk av at raseopptøyene som har preget USA i flere generasjoner, fortsatt er der. Selve tittelen ”8 Mile” symboliserer delelinjen mellom de forskjellige rasene.

En ting som er veldig motsvarende i livet til både Gunnlaug og Jimmy, er forsøket på bevise noe. Gunnlaug kjemper for å bevise ovenfor Torstein at han er en skikkelig mann som er den riktige for hans datter Helga. Mens Jimmy kjemper for å bevise at han kan stå på scenen å kjempe i ”rappe striden”.  Kjærlighet er et annet tema som trekker disse to sammen. Mens Gunnlaug kjemper  for å få Helga,  fikk jeg et inntrykk av at kjærligheten mellom lille søsteren og Jimmy var noe som fikk han til å kjempe.

Selv om det omtrent er 800 års forskjell mellom tiden da  ”Sogaen om Gunnlaug Ormstunge” ble skrevet og  ”8 Mile” var det overraskende hvor mange likheter det var å finne.

VILDANDEN (brev fra Hjalmer til Hedvig)

Hedvig, å min dyrebare Hedvig.

Nå skulle da alt bli godt igjen, men det ble da verre enn verst.

Vi skulle starte våre liv på nytt, men du valgte å avslutte ditt.

Hedvig, å min dyrebare Hedvig. Nå har du forlatt meg fattig og fatal.

Å han der oppe, håper jeg ikke vil skille en far og datter lenge, for Hedvig, det skal du vite: Du var og vil alltid være min datter. Jeg var og vil alltid være din far.

ET ØYE RØDT - Personkarakteristikk av Halim

Hovedpersonen i boka er Halim, en svenskmarokkansk, 15 år gammel gutt. Han er født i Sverige, men ser på seg selv som ikke-svensk og annerledes fra de andre. Halim er sterkt i mot personer, spesielt politikere som prøver å ”svennifisere” han. Hovedpersonen har redsel for å miste sin kulturarv som er en del av hans identitet og dette kommer fram gjennom språkbruken i boka. Selv om han kan flytende svensk, velger han å bruke svensk innvandrerdialekt, ”rinkeby-svensk”. I stedet for å vise hva han egentlig føler prøver han å være hard og tøff person. Han er veldig overfladisk og har et etnosentralsk syn. Halim forteller fra sitt eget perspektiv og holder tilbake viktige detaljer som kunne endret synet på situasjonen. Noen ganger virker det som om Halim prøver å skjule hva som virkelig hente, enten fordi han var flau over det eller ikke tør å si hva som egentlig skjedde. Han har en livlig fantasi når han skriver.

                                 MIN SPRÅKPROFIL

Språk som jeg har  mest kontakt med er morsmålet mitt, norsk og engelsk, altså de tre språkene som jeg kan snakke. Jeg lærte meg å snakke morsmålet mitt og norsk nesten samtidig for jeg startet i barnehagen da jeg var ganske liten og hjemme har jeg alltid snakket mest urdu.

Jeg tror at de som var rundt meg på den tiden da språkutviklingen min var på det høyeste nivået, altså folk rundt meg i de første leveårene mine tror jeg nok har påvirket språket mitt mest. Fordi det er på denne tiden at grunnlaget av språk pyramiden min ble lagd. Men det at jeg har et annet morsmål tror jeg også har påvirket talemålet mitt litt, for eksempel  så har vi ikke U-lyden i urdu , så når jeg leser fort så blir U-ene mine ofte til O-er.

Med foreldrene mine så har jeg alltid snakket mest morsmålet mitt, men det hender at jeg bruker noen norske ord innimellom, men når jeg snakker med broren min eller søsteren min så snakker jeg mest norsk, men ikke bare norsk.

Både når det kommer til morsmålet mitt, Engelsk og norsk, så vil jeg ikke si at jeg kan noen av språkene helt perfekt, det er rom for å utvikle språkkunnskapene mine.

Beherskelse av språk tror jeg er noe av det viktigste fordi det rett og slett er en viktig virkemiddel for kommunikasjon. Språkkunnskapene mine vil også hjelpe meg med å utrykke meg, noe som i fremtiden kan hjelpe meg både i profesjonelle sammenheng og ikke minst personlige, for eksempel om jeg reiser til utlandet.

MUSIKKVIDEO ANALYSE AV: " We are the world 25 for Haiti "

“ We are the world 25 for Haiti ” er skrevet av to av tidenes største musikklegender, Michael Jackson og Lionel Richie. Singlen som ble utgitt i 2010, er en ny versjon av “We are the world” som ble utgitt for tjuefem år siden, hvor blant annet artister som Michael Jackson, Lionel Richie, Tina Turner, Bob Dylan og ikke minst Stevie Wonder var en del av. I denne nyeste versjonen av sangen som ble en ”megahit” og skapte historie for tjuefem år siden, har mange av de største innen for dagens musikkverden deltatt. Celine Dion, Usher, Janet Jackson, Jennifer Hudson og Pink er bare noen få av de vi kan høre stemmen til. Målet med denne veldedighets singelen var å få skaffe inntekter til katastroferammede Haiti.  

Sangen handler om at endringer kan skje, vi mennesker må bare stå sammen. Sangen prøver å si at livet er den beste gaven noen kan få. Mange mennesker sliter med å overleve, de lever i elendige forhold, vi må starte å gi dem, vi må hjelpe dem, vi må bare stå sammen, da vil ingen falle.

I Musikkvideoen vises det bilder av  de forskjellige artistene når de selv synger, musikkvideoen er altså en fremførelse. Men underveis i videoen ser man også scener fra ødeleggelsene som har rammet Haiti. Scenene viser hvordan de overlevende går i gjennom  livet, livet deres som er sterkt preget av herjingene som jordskjelvet tok med seg. Samtidig som artistene fremfører, så blir vi også fortalt hvordan de overlevde menneskene i Haiti har det, derfor er denne musikkvideoen både fortellende og fremførende.

Musikkvideoen har en enhetlig handlingskurve, det er en sammenheng mellom teksten og videoen fra start til slutt. Samtidig er den også lyrisk, noe som øker styrken på følelsene i sangen, både følelsene og stemningen i musikkvideoen forandrer seg omtrent med rytmen i sangen.

Denne veldedighetssingelen har en tekst, med bruk av veldig mange sterke og viktige ord som: heart, cry, live, die. Slike sterke og viktige ord, finner vi mye av i de like viktige setninger som er fulle av håp og motivasjon som for eksempel:

“And it’s time to lend a hand to life. The greatest gift of all”

”We are the world”

“We are the ones who make a brighter day, so let’s start giving”

“Feeling like the Worlds end. We can make the World win”

Samtidig er teksten også skrevet veldig enkelt, det har et veldig lett språk og til sammen gjør disse virkemidlene denne teksten veldig fengende.

Jeg synes at musikkvideoen har en bra scenevalg og det har en sammenheng med teksten. Musikkvideoen er veldig enkel, men det  synes jeg har en positiv virkning på videoen, denne simpelheten i videoen understreker sangen på en fordelaktig måte, den retter oppmerksomheten mot selve sangen, det vil si at oppmerksomheten rettes mot det som blir sagt.  

BESØK AV SELJESTAD

Fredag den 5. November fikk vi i klasse 11A-2 på Fyrstikkalleen skole, besøk av forfatteren Lars Ove Seljestad.

Lars Ove Seljestad, var et navn som var helt ukjent for meg. Jeg googlet lytt på nettet, og fikk meg et lite bilde av Seljestad. Jeg fikk et inntrykk av at hans debuterende roman “Blind” som ble utgitt I 2005, var en stor suksess. Jeg så ikke en eneste anmeldelse, hvor denne romanen hadde fått noe mindre enn terningkast 5. Når jeg selv leste kapitlet “Fars tale” fra denne suksessrike romanen, så ble jeg ikke så veldig overrasket over den gode mottakelsen som ”Blind” hadde fått.

Når vi på Fredagen, fikk besøk av selveste Seljestad, var ikke besøket så “grått” som man kunne tro. Selv om han for det meste snakket ganske langsomt, og innimellom gjorde noen håndbevegelser, var det noe spesielt med forteller metoden hans som holdt oppmerksomheten min.

Når det kom spørsmål fra klassen svarte han godt for seg. I løpet av svaret som vi fikk av han, fikk vi også et inntrykk av egenskapen hans til å gradvis gå lengre og lengre bort fra temaet som spørsmålet omhandlet. Personlig så likte jeg delen best, hvor han snakket om hvor han fikk inspirasjon fra, og hvordan han jobbet for at han kunne utgi sin første roman.

Å få besøk av Lars Ove Seljestad, var en veldig spennende og interessant opplevelse, akkurat som personligheten hans. Jeg synes at både han selv og opplevelser som han delte med oss, ga veldig mye inspirasjon: 

Vil man, så kan man!

leserinnlegg

                VIL TREHOLT-SAKEN FØRE TIL TIDENES RETTSSKANDALE?

Torsdag 9. September ble boka ”forfalskningen – politiets løgn i treholt saken”, skrevet av Geir Selvik M.S. og Kjetil B. Mæland lansert. Boka kommer med påstander om fabrikasjon, altså tilvirkning av det såkalte pengebeviset og bildebeviset i Treholt – saken, som førte til at, Arne Treholt i 1985 ble dømt til 20 års fengsel.

Dagen etter var en pensjonert POT(Politiets overvåkningstjeneste) - etterforsker ute og aviste disse påstandene som kom frem i boka, som også navngir to POT – etterforskere. Men omtrent en uke senere, har det kommet flere bevis i media, inkludert en tidligere POT- spaner som har bekreftet at bevis ble fabrikkert.

Bevisene som har kommet ut, er ganske sterke. Det som i starten ble omtalt som påstander vil jeg ikke nå kalle påstander akkurat, men realitet. Men det er ikke før ”de store” blir overbevist om at bevisene ble fabrikkert, at det vil bli tatt tiltak mot de skyldige, og om det skjer, så vil det virkelig skje store ting. Det ene er jo det at Arne Treholt har vært stemplet, med et så kraftig ord som ”landsforræder” i 25 år. Og hvem vet, kanskje dette stemplet vil bli prøvd fjernet, med kanskje tidenes erstatningssum.

Men det jeg tenker er midtpunktet i denne saken, er det at mest sannsynlig vil ingen av de som sto bak denne fabrikasjonen av beviser for 25 ÅR SIDEN, måtte yte for sine lovbrudd og sitt forræderi. Dette vil nok føre til at politiet og POT kommer til å forsette med slike fabrikasjoner av beviser og lignende til evig tid. Hvert fall inntil det blir slik at offentlige tjenestemenn som i en rettssak kommer med løgner eller lar være med og fortelle sannheten, blir straffet for det. For  POT eller politiet skal ikke være befolket med fuskere.

Vi vil ikke at en av historiens største og første rettsskandale skal komme, eller kanskje den andre?

Av: Sundas.B